Ørjan Skaga - Auckland, New Zealand

Allerede før Boing flyet på vei fra Auckland til Dubai letter, kommer jeg i snakk en amerikansk dame.
Hun spør hvorfor jeg har vært i New Zealand, så jeg forsøker raskt å oppsummere de siste månedene.
Men det viser seg at det ikke er like enkelt.

Oppholdet i New Zealand har vært svært innholdsrikt, engasjerende og utfordrende. Jeg har arbeidet
i MUMA (Manukau Urban Maori Authority), som er en liten organisasjon med mål om å forbedre
forholdene til Maoriene i Auckland. Dessverre tilhører Maorier ofte den fattigste delen av samfunnet.
Selv om man sjeldent opplever direkte rasisme, topper Maorier de fleste statistikker når det gjelder
fattigdom, alkohol misbruk og overvekt. Videre er det få som tar høyere utdanning og man finner
et unaturlig høyt antall tenåringsforeldre. Selv om kun 15 % av befolkningen i New Zealand er
Maorier, tilhører 50 % av alle fengslede personer denne folkegruppen. MUMA har satt opp flere
prosjekter som forsøker å bedre forholdene for Maorier i Auckland. De har blant annet startet opp
et mentorprogram, en kjøreskole og et program for å hjelpe straffedømte tilbake til samfunnet. Min
jobb var å lage prosjektbeskrivelser for flere nye prosjekter de ønsker å starte opp, for så å søke om
støtte til disse.

Fordelen med å reise gjennom AIESEC er at du har to forskjellige parter du kan få hjelpe fra. Dersom
det oppstår problemer på arbeidsplassen har du en lokal AIESEC komité til å hjelpe deg. På samme
måte kan arbeidsgiveren hjelpe deg dersom AIESEC sin lokal komité ikke er like behjelpelig som først
avtalt. Min arbeidsgiver var heldigvis svært inkluderende og det gikk ikke lang tid før jeg ble en del av
stor familien eller ”whanau” som det blir kalt på Maorisk. Fordelen med å flytte til et land er at man
blir kjent med kulturen på en helt annen måte enn man ville blitt som turist. Når det er sagt, er New
Zealand et fantastisk land å være turist i. Det er litt som om alle fire verdensdelene er presset inn på
et par øyer i stillehavet.

Etter at vi har fått servert flyturens første måltid kommer jeg til å tenke på at jeg nå har snakket non-
stop hele turen om New Zealand. Den amerikanske damen ved siden av meg har kun vært i New
Zealand en uke og har akkurat like lite kunnskap om Noe Zealand som jeg hadde før avreise. Jeg
forklarer videre at forholdet mellom New Zealandske myndigheter og Maorier har i løpet av de siste
tiårene gjennomgått flere prøvelser. Bland annet krangles det fortsatt om innholdet i en traktat som
ble signert på 1800-tallet. Maoriene mener teksten som ble oversatt til Maorisk ikke er korrekt og de
derfor ikke sa seg enig i å gi fra seg makt og eiendommer til det britiske kongeriket.

New Zealandske myndigheter har også hatt store utfordringer med å integrere enkelte stammer med
resten av samfunnet og dessverre er det på enkelte områder oppstått et to-kulturelt samfunn. For
eksempel finnes det et flagg for New Zealand og et annet for Maorier. Men heldigvis finnes rugby
– en sport som på flere områder har klart å forene New Zealand. Etter to uker hadde jeg sett VM
finalen fra 2011 to ganger og rugby landslagets «all blacks» flagg er blant enkelte nå foreslått som
New Zealands nye offisielle flagg.

Mens flyet startet innflygningen til Dubai håper jeg den amerikanske turisten ikke bare er lei av mitt
mas om New Zealand, men også har fått et litt mer nyansert bilde av et utrolig fascinerende land. Det
har ihvertfall jeg fått.