Anette Torgersen, Taiwan

En sommer i Taiwan!

Syv hele uker! Det er fryktelig lenge tenkte jeg da jeg satt på flyet. Tenk om jeg ikke trives? Hva om
ingen snakker engelsk?
Jeg hadde svært mange spørsmål kværnende i hodet mitt flyturen, og på grunn av mye skolearbeid i
forkant hadde jeg ikke rukket å bli nervøs før nå.

Allikevel var det ingenting å være nervøs for. Da jeg ankom flyplassen stoden liten del av
hostfamilien å ventet på meg. Det var kun hostsøsterene mine som snakket engelsk, så det var en
utfordring i begynnelsen, men ettervært gikk det svært greit med kroppsspråk eller google translate
dersom ikke søsterene mine var i nærheten å kunne oversette.

Min EP- buddy hadde på forhånd forbredt meg på at jeg ikke måtte ha noen som helst forhåpninger
til levestandard, så jeg så for meg det værste, sove på gulvet, ingen dusj osv. Men neida! Familien
bodde i en ganske normal leilighet med både senger og innlagt vann. Jeg bodde med totalt 11
personer; mor, far, to søstre, besteforeldre, tante, onkel , to kusiner og en fetter. I tillegg hadde de
besøk av flere familiemedlemmer til middag hver dag. Litt skummelt med så mange ikke- engelsk
talende mennensker på en gang, men alle var svært hyggelige mot meg og det var bare kjempe
hyggelig å være en del av denne store familien noen uker.

Selve prosjektet bestod av å være med å arrangere en sommerskole for barn i alderen 6 – 12
år.Internsene skulle i hovedsak bidra med presentasjon av vår kultur som fakta om Norge, sang, dans
og leker. Fokuset var med lek og moro enn fagelig innhold, noe som gjorde dette prosjektet artig
både for oss som jobbet med det og barna!

Jeg er svært glad for at jeg ble med på dette! Å bli med på et Aiesec prosjekt gir en ypperlig mulighet
til å oppleve landets kultur og menneseker på en helt ny måte enn om en kun skulle feriert i landet!