Sunday, September 18, 2011

Jan Robert Børhaug - Santo Domingo, Dominikanske Republikk

Jan Robert Børhaug studerer Økonomi og Administrasjon på NHH og var på ett års internship i den Dominikanske Republikk mellom bachelor og master. Han jobbet som revisor og consulent i et lokalt firma ved navn Horwath, Sotero Peralta y Asociados.


Hva var ditt første inntrykk av landet, folket og kulturen? Hva var det som var annerledes/overraskende/nytt ved det? Fikk du et kultursjokk? Vennligst utdyp.

Min første kveld i Santo Domingo ble jeg fraktet direkte fra busstasjonen til dominikansk bryllup. Jeg ble møtt av en fantastisk gjestfrihet og fikk møte mange av de som skulle bli mine gode venner i året som kom.

Det første som gjorde inntrykk i den Dominkanske Republikk var kontrastene. Hovedstaden Santo Domingo er en forrurenset storby med kaotisk trafikkk men alt av fasiliteter. Der man kan se hest og kjerre kjøre ved siden av de nyeste sportbiler. Samtidig har landet nydelige, endeløse strender, fantastisk klippelandskap og frodig innland med fjell og elver.

Man merker også at ting går saktere i Karibien og at ingen stresser - men slik må det kanskje også være med den dårlige infrastrukturen i landet. Det går skjeldent en dag uten strømbrudd, trafikkork er det til stadihet og skulle det regne så er ikke veinettet konstuert for å drenere vekk vannet og Santo Domingo stopper opp


Den slående luftfuktigheten og tempraturen kan ta knekken på enhver, men den store hjertevarmen og vennligheten gjør det lett å være gjest.

Med tanke på økonomien: hvor mye brukte du sånn ca under hele internshippet?

Levestandarden som intern gjennom AIESEC i den Dominikanske republikk er god. Lønnen man får under internshipet dekker levekostnader, men ønsker man å reise samtidig som man har noe mer romslig økonomi bør man nok spe på med litt penger fra Norge. Ved å bruke feriepenger og skattepenger under oppholdet hadde jeg muligheten til å reise mye. Kollegaene mine fra Horwath spøkte med at om de skulle på ferie i hjemlandet, skulle de bruke meg som guide.



Hva var dine største utfordringer?

Mine største utfordringer møtte jeg på arbeidsplassen, og jeg synes det var spennende å prøve å tilpasse meg den Dominikanske arbeidskulturen uten at det skulle gå på bekostning av min egen integritet. En av utfordringene besto i at i mange tilfeller så virker det som de ansatte vil gjøre minst mulig og brukte veldig mye "klipp og lim". Resultatet ble som det ble og dersom jeg kom med forslag til forbedringer så ble jeg sittende og gjøre forbedringene selv.

Jeg fikk også store faglige utfordringer og fikk ansvar for kompliserte prosjekter som jeg mest sansynlig aldri ville fått jobbet med i Norge, noe jeg vokste mye på.

Hva er dine beste øyeblikk? Hva var det du satte mest pris på?

Gjennom et helt år i en ny og spennene kultur sitter man igjen med mye gode minner, men det jeg setter aller mest pris på er nok alle de gode vennene jeg har møtt i den Dominikanske Republikk og intern-felleskapet vi hadde i Santo Domingo. Opplevelsene vi hadde sammen kommer jeg til å sette pris på resten av livet.




Hva er ditt helhetsinntrykk av AIESEC som organisasjon? Kom med innspill på forbedringer og kritikk eller ros. Oppfordrer du andre til å gjøre det samme? Har du noen tips?

AIESEC er en organisasjon som gir deg en fantastisk mulighet og jeg oppfordrer alle med reiselyst til å oppleve en annen kultur i en jobbsetting. Ved å jobbe og bo i et annet land kommer man under overflaten på kulturen og man lærer så mye mer enn om man er på gjennomreise som turist. Samtidig så kan man finne fantastiske internship i AIESEC databasen hvor man har mulighet for å lære mye og som virkelig gir deg noe unikt på CVen. Begynn tidlig med søket så har du lenger tid til å finne drømmeinternshipet.

Hva er det du sitter igjen med? (learning points)

Jeg har hatt et fantastisk eventyr i det store utland, hvor jeg har fått prøvd meg selv i en relevant jobbsetting som ga meg selvsikkerhet når jeg valgte retning på master. Jeg har lært meg et nytt språk og fått mange gode minner og venner. Jeg vil gjerne takke AIESEC for denne muligheten.

No comments:

Post a Comment